CO₂ i fast form
Tørris er karbondioksid (CO₂) i fast form. Den holder en temperatur på omtrent minus 78,5 °C, og den oppfører seg annerledes enn all annen is: den smelter ikke.
Vanlig is blir til vann når den varmes opp. Tørris hopper over det flytende stadiet og går direkte fra fast form til gass ved normalt lufttrykk. Prosessen kalles sublimering, og den er grunnen til at det aldri blir liggende igjen vann etter tørris. Materialet forsvinner gradvis som CO₂-gass, og det er nettopp denne egenskapen som gjør tørris brukbar både til rengjøring og til kjøling i for eksempel fiskeri.
Den hvite røyken er ikke CO₂
En vanlig misforståelse er at den hvite skyen rundt tørris er CO₂-gass. Det stemmer ikke. CO₂ er en fargeløs gass som ikke kan sees.
Den hvite skyen består av bittesmå vanndråper. Når den kalde CO₂-gassen strømmer ut, kjøler den ned fuktigheten i luften rundt, og vanndampen kondenserer til synlig tåke. Det er samme fenomen som når du ser pusten din en kald vinterdag.
Ett kilo blir 540 liter gass
Når tørris sublimerer, utvider den seg voldsomt: ett kilo tørris blir til omtrent 540 liter CO₂-gass. Det tallet forklarer to praktiske regler.
Den første er at tørris aldri skal oppbevares i en helt tett beholder. Gassen som dannes, bygger trykk, og trykket kan skade beholderen. Isolerte tørrisbeholdere er derfor bygget for å slippe ut gass.
Den andre er at det alltid trengs ventilasjon der tørris brukes eller lagres. CO₂ er en naturlig del av luften vi puster inn, men i små eller dårlig ventilerte rom kan gassen samle seg og fortrenge oksygenet. I godt ventilerte områder er dette uproblematisk, og ved tørrisrengjøring er ventilasjon en fast del av planleggingen av jobben.
Hvordan tørris lages
Tørris produseres av flytende CO₂ — som i all hovedsak er gjenvunnet restprodukt fra eksisterende industri, forklart nærmere i artikkelen om CO₂ og miljø.
Selve produksjonen skjer i en pelletizer. Den flytende CO₂-en slippes inn under kontrollert trykkfall, og en del av den blir til gass mens resten blir til fin tørrissnø. Snøen komprimeres under høyt trykk og presses gjennom en dyse, og ut kommer ferdige tørrispellets.
Tørris produseres i flere former. Pellets brukes til tørrisblåsing og til kjøling under transport. Blokker brukes der det er behov for lengre kjøletid, fordi mindre overflate gir langsommere sublimering.
Tørris er ferskvare
Tørris begynner å sublimere i samme øyeblikk som den er produsert. Det finnes ingen måte å stoppe det på, bare å bremse det. Derfor produseres tørris normalt mot bestilling, ikke til lager, og derfor betyr emballasjen mye.
Mindre mengder leveres i isolerte kasser på 15 til 25 kilo. Større mengder leveres i isolerte containere i glassfiber med kapasitet fra 350 til 500 kilo. Offshore omtales de gjerne som tørriskasser, siden ordet container der forbindes med langt større enheter. Glassfiber isolerer godt; erfaringsmessig holder slike containere tørrisen brukbar i dagevis, mens uisolerte eller dårlig isolerte beholdere bare duger når tørrisen skal brukes samme dag.
For den som bestiller tørris eller planlegger et tørrisoppdrag, er konsekvensen enkel: ferskest mulig tørris gir best resultat, og logistikken planlegges bakover fra tidspunktet tørrisen skal brukes.
Trygg håndtering
To ting er verdt å vite for alle som er i nærheten av tørris. Den lave temperaturen gir frostskader ved direkte hudkontakt, så tørris skal aldri berøres uten egnede hansker. Og som beskrevet over skal tørris alltid håndteres og lagres med tilstrekkelig ventilasjon.
Oppsummering
Tørris er CO₂ i fast form ved minus 78,5 °C. Den smelter aldri, men sublimerer direkte til gass og etterlater seg ingenting vått. Den hvite røyken rundt tørris er kondensert vanndamp, ikke CO₂. Ett kilo tørris blir til omtrent 540 liter gass, og derfor gjelder to faste regler: aldri tett beholder og alltid ventilasjon.
Tørris lages av gjenvunnet CO₂, presses til pellets eller blokker, og er ferskvare fra første sekund. Det er dette materialet som gjør tørrisrengjøring mulig: hardt nok til å slå fett og belegg løs, kaldt nok til å sprenge det, og flyktig nok til å forsvinne sporløst etterpå.